Laaaang uke!

Ja, dette har vært tidenes lengste uke.
Mandag fikk jeg tlf fra oppdretter om at kullbroren til Gulla var død som følge av en arvelig sykdom som heter Hemi vertebra. Det som skjer er at hele kroppen blir lam, og amn er nødt til å avlive hunden. Jeg fikk jo tatal panikk og hylgrein i tlf med oppdretteren. Jeg følte virkelig at jeg ike fortjente dette nå, bare to mnd etter Bosse døde. Jeg ringte selvfølgelig rett til mamma, siden jeg ikke bor hjeme fortiden men på folkehøyskole, for å si at hun måtte dra til dyrlegen å sjekke Gulla NÅÅÅÅ! Mamma begynnte og å hylgrine og vi måtte bare legge på. Litt senere på kvelden fikk jeg hvite at de hadde fått bestilt dyrlegetime til Gulla på fredag. FREDAG?!! Tuller du med meg tenkte jeg bare..Det ble tidens lengste uke, lite mat og mye sipping, men så kom fredagen, og kl, ble 13.00 da Gulla hadde time, og nermere kl14.00 fikk jeg tak i stefaren min. Han hadde heldighvis bare gode nyheter å komme meg, og jeg trodde jeg skulle dø av lettelse. Ikke bare var Gulla frsik, men hun var vistnok veldig sunn og fin, og et flott eksemplar av rasen :) Jippi!! Så nå gleder jeg meg bare til påskeferen, og til å være med hun vær dag :)

Litt om Gulla!

Candypug`s Amy, eller gulla som vi da kaller hun til vanllig, er en sjarmerende, søt og kosete mopse jente.
Hun kommer fra et kull på opprinnelig 9 valper, men desverre var 2 av de dødfødte.
Men det er jo ikke dårlig med 6kull søsken heller da ;)
Jeg hentet hun i Tromsø den 24 januar 2009, og da var hun vel rukket å blitt 13 uker.
Hun var egentlig ike planlagt, men da min forige mops ble påkjørt og døde, ville gjerne familien ha en ny så fort som mulig. og der kom heldighvis Gulla inn i bilde:)
Hun er familiens store KOSEGRIS. Faktisk ganske nøyaktig siden hun både er veldig glad i kos, og veldig glad i å grise med maten :P
Hun koser seg på tur når hun først har kommet igang. De første 20 meterne er aldri morsomme tenk, og da vil man bare hjem. Hun er ike så glad i nabohunden, men hun gjør aldri noe annet enn å så surt på han. Sånn surt som bare gulla får til egentlig:)
Ellers må jeg jo nevne at hun ikke akkuratt er den skarpestekniven i skuffen;
Hun er veldig glad i meg(faktisk mest glad i meg selvom jeg kun er hjemme noen helger her og der), og skal følge etter meg OVER alt! Det morsomme er da, at hun ikke klarer å gå nedover trapper, så hvis vi er i 1.etage, og jeg går ned i underetagen, så løper hun opp i 2. etage, i håp om å komme ned til meg. Hahah. Jeg må innrømme at jeg ler like mye vær gang hun gjør det.
I mai har vi tenkt oss på vår første utstilling i Mossehallen i Moss.
Det eneste kjipe er at jeg har hørt mye dumt om han som dømmer mops den helgen der.
Men vi må jo uansett få trening i å stille, så kan likegjerne begynne da.
Forhåpentlighvis får jeg meg en liten baby mops i mai/juni tider, så får Gulla masse selskap i han.
Ellers er i glad i å treffe andre mops, og andre hunder, så hvis du bor i Østfold område så blir vi gjerne med på hundetreff!
Her kommer litt bilder som mamam har tatt i senere tid ;)

Heisann :)

Dette er en blogg om min(e) hund(er).
Hvorfor ting står i parantes nå, er fordi at jeg foreløpig kun har en hund(på deling med familien), men at jeg håper på en valpis i mai/juni tider.
Her kommer jeg til å skrive om hverdagen med mops, og kommer selfølgelig å dele masse bilder med dere og!